Suksess for Lahlum i Hov
Tørrvittig, rufsete, åpenhjertig og kunnskapsrik. Jo da, suksessforfatteren og samfunnsforskeren, Hans Olav Lahlum, leverte varene da han på kort varsel kåserte for landingene i Land Senioruniversitet om Haakon Lie og arbeidet med hans biografi.
At den forhåndsanmeldte Jahn Otto Johansen hadde meldt forfall, så ikke ut til å plage seniorene i Land nevneverdig. Med Lahlums sprudlende forelesning i Rådhuset i Hov om myten, historien og mennesket Haakon Lie fikk de full erstatning og vel så det.
En selvironisk Lahlum insisterte på å holde forelesningen stående. Stoler hadde han visstnok sluttet å stole på i slike sammenhenger, men fra denne posisjonen fyrte han av et verbalt fyrverkeri om en av forrige århundrets mest markante samfunnsbyggere.
Biografien om Haakon Lie er i Lahlums versjon vel så mye historien om oppbyggingen av den norske velferdsstaten. Gjennom Haakon Lies 104-årige lange liv får vi den levende forbindelsen mellom mennesker og tid, en tid Haakon Lie var med å prege fra han 18 år gammel var tilskuer til bruddet i arbeiderbevegelsen i 1923 til han på slutten av sin levetid tok et oppgjør med myndighetenes stoppeklokkeomsorg for de eldre. Hans liv og samfunnsinnsats falt sammen med de tre store nasjonale konflikter, klassekampen, annen verdenskrig og den kalde krigen. I alle tre konflikter spilte Haakon Lie en betydelig og etter hvert omstridt rolle.
– Noen diktator var han likevel ikke. Riktigere er det vel å kalle ham for en røff demokrat. Han var oppvokst i en tid med autoritær lederstil og det preget også hans samfunnsinnsats, sa Hans Olav Lahlum.
Han minnet om at Arbeiderpartiet i sin sterkeste maktposisjon i etterkrigstiden var et oligarki der en indre krets hadde snakket sammen før de store avgjørelser ble tatt. Haakon Lie som mektig partisekretær var en viktig del av dette.
Hans politiske overbevisninger var allikevel ofte bygd på tilfeldige møter med mennesker. Oppgjøret han tok med Moskva-kommunismen og fascismen var basert på personlige opplevelser, og han var en av de aller første som fattet omfanget av og advarte mot nazistenes behandling av jødene.
Som klassekjemper, kulturbygger, nasjonal frihetskjemper og partisekretær i medvind ble han en mektig mann i den nasjonale gjenoppbyggingen etter krigen. Selv regnet han Norges innmelding i NATO som en av sitt livs største seire. Men fra slutten av femtitallet fikk han motstand innen egne rekker. Venstresiden innen partiet gjorde opprør, og Haakon Lie undervurderte kreftene som var satt i sving. Utdrivelsen av SF ble unødvendig hard, og da han solidariserte seg med USA og dets krigføring i Vietnam, var det tydelig han var i utakt både med det store flertall i partiets og dets ledere. Han gikk av frivillig som partisekretær i 1969, etter at Einar Gerhardsen hadde tatt en åpent oppgjør med hans lederstil på landsmøtet i 1967, i den såkalte luseknekkerstriden.
At Haakon Lie som mangeårig pensjonist innledet en ny karrierer som skogsarbeider og suksessforfatter, viste at han fremdeles hadde en rolle å spille. Det var i denne tiden han fikk oppreisning som et nasjonalt ikon. Kritikken fra meningsmotstandere stilnet etter hvert av. – Ikke rart, mente Lahlum, han hadde jo overlevd dem alle.
Det ble en lærerik og underholdende formiddagsstund for seniorene i Land, og Lahlum ble takket med stor applaus. Neste arrangement for Senioruniversitetet i Land blir Helge Dahls forelesning om Bjørnson og hans samtid torsdag 18. mars. Dahl kom i fjor ut med boken Bjørnson i Roma. Lørdag 29. mai er det satt opp en stavkirketur til Valdres med Ragnar Enger som kjentmann.